Når barnevernet blir en mobber


Denne teksten er fra mitt kapittel fra den bestselgende boken Bullied, utgitt på Amazon.

Jeg er barnevernspedagog (HiO 2008). I mitt kapittel vil jeg dele tips for å avvæpne mobbere du møter i sosialtjenesten, barnevernet og helsevesenet.

Som sosialarbeider med over to tiårs erfaring har jeg vært vitne til ulike former for mobbing, men ingen så graverende som den systematiske mobbingen utført av barnevernet mot sårbare familier. Dette kapittelet vil dykke ned i saken om Trine og Vidar, et norsk par tidligere bosatt i Sverige, som fikk barna sine tatt fra seg av barnevernet under falske forutsetninger. Jeg vil dele mine faglige innsikter og ekspertise for å belyse de uetiske praksisene benyttet av barnevernet og de ødeleggende konsekvensene for familier. Jeg vil også gi forslag til hvordan du kan forbedre sjansene dine for en god løsning hvis du er i en slik situasjon selv.

Trine og Vidars prøvelse begynte da de søkte hjelp for barnas individuelle problemer. Til tross for innledende vurderinger fra to saksbehandlere som konkluderte med at de var kompetente foreldre, førte en svertekampanje og en endring av saksbehandlere til en drastisk reversering av beslutningen. Disse to saksbehandlerene mistet jobben, og fikk ikke engang betalt for jobben de hadde gjort. 

Barnevernet i Mellerud, ledet av advokaten Maria, brukte de opprinnelige observasjonene, men endret konklusjonen, noe som resulterte i at barna ble plassert i fosterhjem. De opprinnelige saksbehandlerne ble tvunget til å trekke seg, og barna har siden blitt flyttet en rekke ganger: ni forskjellige fosterhjem og institusjoner…med all den separasjonstraume dette medfører.

En av de to barna, som er på autismespekteret, har blitt utsatt for en cocktail av psykotrope medisiner, inkludert deksamfetamin, en SNRI (antidepressiva), et antipsykotisk legemiddel (Quetiapin) og melatonin. Jeg konsulterte med Dr. Peter C. Gøtzsche, en global autoritet på psykiatriske legemidler og grunnleggeren av Cochrane-instituttet, som skrev at denne kombinasjonen er “medical malpractice.” Som en som er kjent med feltet kan jeg bekrefte at denne behandlingen ikke bare er skadelig, men også i strid med terapeutiske praksiser. Barn skal ikke bruke antipsykotika. 

Under rettsforhandlingene var jeg vitne til at Maria benyttet manipulerende taktikker, inkludert å snakke med lav stemme for å sette de hørselshemmede foreldrene i en ugunstig posisjon og stille spørsmål ved min kompetanse og motivasjon. Hennes oppførsel var en skarp kontrast til vårt tidligere møte hvor hun ba om unnskyldning for behandlingen av foreldrene. 

Jeg anmeldte barnevernsleder Maria. Hun hevdet å ha følt seg truet av meg på Facebook og i vårt møte uten å legge frem bevis. Denne anklagen ble brukt til å nekte meg deltakelse i rettsforhandlingene i høyere rett, noe som strider mot ulike lover og FN-konvensjoner.

Vidar og Trine ble anklaget for å ha misbrukt barna sine. Dette ble etterforsket av politiet, og anklagene ble henlagt. Ved flere anledninger har de bedt om saksdokumentene. Av 650 sider fikk de 109 – de fleste sterkt redigerte. Hvordan kan de forsvare seg mot slike anklager når de ikke får vite detaljene? Hva skjedde med retten til kontradiksjon?

Et spørsmål de har stilt barnevernet gjentatte ganger er: “Hva må vi gjøre for å få barna våre tilbake?” Svaret har vært “Dere må innrømme deres feil og akseptere tiltakene vi foreslår.”

De har svart: “Vi vil ikke innrømme å ha gjort noe vi er uskyldige i!” etterfulgt av “familieterapi er ikke et effektivt tiltak når et barn er på spekteret.”

Livet med et barn med diagnoser er utfordrende. Det var situasjoner som Trine og Vidar fant vanskelige å håndtere. Det eldste barnet er nå på en institusjon. Og de samme problemene de hadde dukker opp – multiplisert. Dette får meg til å undre: Når foreldrene hadde problemer var de utilstrekkelige som omsorgspersoner. Når institusjonen har de samme problemene, betyr ikke det at de er det samme?

Situasjonen i Norge er like alvorlig. Norge blitt dømt 37 ganger i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) på grunn av barnevernet.

Forskning indikerer at barn i fosterhjem uforholdsmessig ofte får foreskrevet psykotrope medisiner, noe som fremhever bekymringer over vurderings- og behandlingsmetoder.

Som sosialarbeider har jeg sett førstehånds de ødeleggende konsekvensene systematisk mobbing i barnevernet får. Saken om Trine og Vidar minner oss om behovet for ansvarlighet og reformer. Det er essensielt å gjenkjenne maktdynamikken som spiller inn og identifisere når profesjonelle tror de er feilfrie.

Som Michel Foucault treffende uttalte: “Man bør prøve å lokalisere makten på ytterpunktet av dens utøvelse, der den alltid har mindre lovlig karakter.” Vi må strebe etter å skape et system som prioriterer familienes velvære og sikkerhet fremfor å videreføre overgrep og mobbing.

Hvis du befinner deg i en slik situasjon, her er noen forslag:

  • Ta opp hvert møte. Noter hver interaksjon.
  • Utdann deg selv. Les loven nøye. Lovdata er din venn!
  • Skaff deg en advokat med gode anbefalinger.
  • Ikke vær redd. Frykt dreper tanken.
  • Ta med en banan og Cola til møter.
  • Lytt nøye. Still åpne spørsmål.
  • Ikke mist håpet.

Så – vær metodisk, få støtte. Lykke til!

Definisjoner:

  • Psykotrope medisiner: Medisiner som påvirker sinnstilstanden.
  • SNRI: Serotonin-noradrenalin reopptakshemmere, en type antidepressiva.
  • Systematisk mobbing: Vedvarende trakassering eller mishandling utført innenfor systemer eller institusjoner.
  • Kontradiksjonsprinsippet: Et menneske har rett til å få innsikt i sin sak, for å kunne forsvare seg.