Noe så paradoksalt!
En av hjørnesteinene i min mors terapiform var karakteranalysen – se nederst for en beskrivelse av denne.
Nå pågår det en kampanje mot denne i Norsk psykologforening.
Psykologene skal ikke lenger bruke en holistisk tilnærming til mennesket; som sjelløse terapiroboter skal de mekanistisk behandle mennesker med skjemabaserte metoder.
Hvorfor er dette paradoksalt?
En av lederne i foreningen gikk i terapi hos min mor (www.reidunueland.com) i 9 år. 2 timer i uken. I studietiden så gikk Modern i terapi hos Raknes, en av Reich sine studenter, og Raknes og Reich var to av de viktigste teoretikerne i hennes privatpraksis.
Denne lederen har kansellert Reidun sin rolle i hennes tilfriskningsprosess. Selv nå, syv år etter hennes død, har hun ikke nevnt henne med ett ord. Ikke i bøker, ikke i artikler, ikke i intervju…
Forresten – de som pga. dette innlegget blir bekymret for Reiduns forhold til taushetsplikten: de hadde offentlige foredrag om deres prosess, før de gikk hver sin vei.
Snakk om gjennom handling å benekte sin personlige historie!
For de som vil vite mer om karakteranalysen (takk til Perplexity.io for oppsummeringen):
Karakteranalyse i psykologien er en metode som fokuserer på å forstå og behandle individets karakter, med særlig vekt på kroppens emosjonelle uttrykk og kroppsspråk. Denne metoden ble først utviklet av Wilhelm Reich og bygger på Freuds psykoanalyse, men med en utvidet oppmerksomhet mot kroppslige signaler som uttrykker emosjoner[4][6].
Hovedprinsipper i karakteranalysen
- Kroppens emosjonelle uttrykk: Karakteranalysen legger stor vekt på kroppens rolle i å uttrykke følelser. Dette inkluderer observasjon av stemme, ansiktsuttrykk, kroppsholdning og bevegelser, som alle kan gi innsikt i individets emosjonelle tilstand[4].
- Relasjonell tilnærming: Metoden integrerer elementer fra relasjonell psykoanalyse, der terapeuten og klienten inngår i en dynamisk interaksjon. Dette innebærer at terapeuten må være tilstede i øyeblikket og oppmerksom på både verbale og ikke-verbale signaler[6].
- Helhetlig terapeutisk holdning: Karakteranalysen er mer enn en teknikk; det er en terapeutisk holdning som krever at terapeuten bruker sin egen kropp som et verktøy for å forstå og regulere klientens emosjonelle tilstand. Dette innebærer også en forståelse av hvordan terapeutens egen emosjonelle regulering kan påvirke klienten[6].
Historisk utvikling
Karakteranalysen har utviklet seg fra Freuds psykoanalyse, men har blitt videreutviklet av skikkelser som Harald Schjelderup, som bidro til å plassere metoden innenfor en relasjonsorientert psykoanalytisk ramme[2]. Den norske karakteranalytiske tradisjonen har også lagt vekt på å kombinere teorier fra både psykoanalyse og kroppsterapi for å gi en mer integrert forståelse av menneskelig funksjon[6].
Anvendelse i terapi
I terapi brukes karakteranalysen til å identifisere og arbeide med klientens emosjonelle blokkeringer ved å fokusere på både innholdet i samtalen og de kroppslige uttrykkene. Målet er å hjelpe klienten med å utvikle mer fleksible og funksjonelle mønstre for emosjonell regulering[6].
Kilder:
[1] Relasjonsorientert karakteranalyse: En posisjon i dagens … https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2007/01/relasjonsorientert-karakteranalyse-en-posisjon-i-dagens-psykoanalyse
[2] Harald Schjelderup og den karakteranalytiske tradisjon https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2010/01/harald-schjelderup-og-den-karakteranalytiske-tradisjon
[3] Psykologiens forskningsmetoder (En introduksjon) – Fagbokforlaget.no https://www.fagbokforlaget.no/Psykologiens-forskningsmetoder/I9788245018875
[4] Fagplan – Norsk Karakteranalytisk Institutt https://www.karakteranalyse.no/utdanningen/den-karakteranalytiske-utdanningen/fagplan/
[5] [PDF] Psykologiske forskningsmetoder https://ffpsykorg.portfolio.no/download/5dd07c78-025f-42f1-9e52-215d5bf25ee0
[6] Hva er Karakteranalyse? – Norsk Karakteranalytisk Institutt https://www.karakteranalyse.no/hva-er-karakteranalyse/
[7] karakteranalyse – Det Norske Akademis ordbok https://naob.no/ordbok/karakteranalyse