Hva f… er det systemet gjør med helsen vår? En obduksjon av D-vitamindebatten mellom Dr. Marvati og blogger Tjomlid

Barnevernspedagog H R M UelandBlog

Når den kliniske virkeligheten kolliderer med statistikkens tåke

Det utspiller seg et absurd teater i den norske helsedebatten, et teater hvor klinisk erfaring systematisk devalueres til fordel for en rigid, ofte blind form for evidensbasert medisin (EBM). Debatten mellom legen Dr. Mozzie Marvati og bloggeren Gunnar Roland Tjomlid illustrerer denne eksistensielle krisen i helseformidlingen på en nesten overtydelig måte.1 På den ene siden står en lege som daglig observerer pasienter – ofte marginaliserte grupper, slitne mødre, og ungdommer i et bekmørkt vinter-Norge – med knusende lave nivåer av vitamin D. På den andre siden står en blogger og selvutnevnt vitenskapsformidler, utstyrt med utvalgte metaanalyser, som bruker sin plattform til å plukke fra hverandre legens advarsler og redusere folkehelse til et spørsmål om statistisk signifikans i gigantiske, ofte feildesignede studier.1

Tjomlids hovedbudskap er at D-vitamintilskudd er meningsløst for friske mennesker, at mangel nærmest er en myte skapt av diffuse referanseverdier, og at forskningen ikke lenger støtter rutinemessig inntak.1 Han lener seg tungt på de nylige retningslinjene fra Endocrine Society (2024) og oppdaterte metaanalyser for å hevde at «epistemisk ydmykhet» mangler hos leger som Marvati.1

Samtidig har debatten sporet fullstendig av i et sirkus av personangrep, anklager om hersketeknikker, referanser til Mensa-medlemskap, IQ-målinger og retoriske penisforlengere.1 Når fokuset flyttes fra den somaliske moren med et D-vitaminnivå på 11 nmol/L til hvem som har hva på CV-en sin, er det pasientene som taper.

Denne artikkelen vil fungere som en obduksjon av påstandene i debatten. Den vil granske den nyeste forskningen, avsløre de metodologiske feilslutningene i de store randomiserte kontrollerte studiene (RCT-ene) som EBM-puristene baserer sitt verdensbilde på, og belyse den funksjonellmedisinske forskningen som systemet altfor ofte ignorerer. Videre vil analysen dissekere selve debattklimaet, inkludert det betente hykleriet rundt IQ og CV-rytteri, for å vurdere hvem som faktisk har rett når biologi, geografi og logikk settes under lupen.

Det metodologiske havariet: Hvorfor «Big Pharma»-modellen feiler på næringsstoffer

Kjernen i Tjomlids argumentasjon er at de store, «robuste» RCT-ene (som VITAL og D-Health) ikke viser noen signifikant effekt av D-vitamintilskudd på extraskeletale sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer eller luftveisinfeksjoner hos den generelle befolkningen.1 Han trekker frem dette som det ultimate beviset på at D-vitamin er bortkastet tid. Dette representerer imidlertid en fatal kategorifeil i moderne medisinsk forskning.

Randomiserte kontrollerte studier er primært designet for å teste xenobiotiske (fremmede) kjemikalier, altså patenterte legemidler.5 Et legemiddel introduseres i en kropp hvor basisnivået er null. Effekten måles deretter lineært basert på dosen som gis mot en placebogruppe som har null av virkestoffet i seg.

Næringsstoffer, derimot, fungerer fundamentalt annerledes. Kroppen har allerede et eksisterende nivå av D-vitamin, skapt av sollys og kosthold. For at en RCT skal kunne måle en reell effekt av et næringsstoff, må to absolutte forutsetninger være på plass: For det første må populasjonen som studeres faktisk lide av en mangel på næringsstoffet ved oppstart. For det andre må dosen som gis være tilstrekkelig til å bringe populasjonen ut av mangeltilstanden og opp på et optimalt nivå.5

Det er her de massive megastudiene, som ofte hylles av evidensbaserte bloggere, kollapser fullstendig. I VITAL-studien, som inkluderte over 25 000 deltakere, var det gjennomsnittlige D-vitaminnivået ved oppstart allerede rundt 75 nmol/L (30 ng/mL).1 Dette er et nivå som både norske og internasjonale helsemyndigheter anser som fullt ut tilstrekkelig for grunnleggende skjeletthelse. Å gi et moderat tilskudd av D-vitamin til en populasjon som allerede har nok, for deretter å konkludere med at D-vitamin ikke forhindrer sykdom, er forskningsmessig inkompetanse kamuflert som høyverdig vitenskap. Det er, som legen i debatten treffende poengterte, som å gi paraplyer til folk som allerede befinner seg innendørs, for deretter å skrive en fagartikkel om at paraplyer ikke beskytter mot regn.1

Den funksjonellmedisinske og ortomolekylære forskningen påpeker kontinuerlig denne designfeilen. Den nyeste evidensen viser at de store RCT-ene ofte utføres uten at man engang måler serumnivået av 25-hydroksyvitamin D (25(OH)D) etter at intervensjonen er gjennomført, for å bekrefte om de terapeutiske målnivåene faktisk ble nådd.6 Forskere understreker at den beste evidensen for næringsstoffers rolle i å redusere sykdomsbyrde faktisk kommer fra store prospektive kohortstudier av høy kvalitet, hvor man analyserer helseutfall opp mot det faktiske, målte serumnivået i blodet over tid.5 Disse studiene viser konsistent at høyere D-vitaminnivåer reduserer risikoen for store sykdommer og dødelighet betydelig.

Når systemtro forsvarere krever at næringsstoffer skal underlegges nøyaktig de samme RCT-kriteriene som farmasøytiske medikamenter – og forkaster all observasjonsforskning som verdiløs – demonstrerer de en manglende forståelse for menneskets biokjemi. Resultatet blir en statistisk tåkelegging hvor den marginaliserte, mangelfulle pasienten viskes ut i det friske gjennomsnittet.

Endocrine Society 2024: En øvelse i selektiv lesning

Et av hovedvåpnene som rettes mot bruken av D-vitamin, er de nylige retningslinjene fra Endocrine Society, publisert sommeren 2024.1 I debatten fremstilles det som om disse retningslinjene fraråder D-vitamintilskudd til den friske, voksne befolkningen, og at konseptet «D-vitaminmangel» er avskaffet fordi referanseverdiene påstås å være arbitrære.1 Dette er en grov forenkling og en selektiv lesning som grenser til manipulasjon av helsedata.

Det stemmer at Endocrine Society (2024) fraråder rutinemessig screening (blodprøvetaking) av 25(OH)D hos friske voksne under 75 år. De fraråder også rutinemessig testing hos personer med mørk hud og fedme, fordi de mener EBM-dataene ikke gir tilstrekkelig bevis for at massetesting fører til spesifikke helsegevinster som forsvarer kostnaden.4 De fjernet også de rigide, universelle terskelverdiene for hva som utgjør mangel og utilstrekkelighet (tidligere satt til henholdsvis 20 ng/mL og 30 ng/mL), med den begrunnelse at populasjoner er for ulike til å låses til ett bestemt tall.1

Men det hoppes elegant over det mest kritiske og paradoksale punktet i de nye retningslinjene. Nettopp fordi Endocrine Society fraråder rutinemessig testing for å spare ressurser og unngå overdiagnostikk, anbefaler de tvert imot empirisk tilskudd – altså at man gir tilskudd forebyggende, uten forutgående blodprøve – til en massiv andel av befolkningen.1

Retningslinjene anbefaler eksplisitt empirisk tilskudd av D-vitamin til følgende grupper:

  • Barn og ungdom (1-18 år): For å forhindre ernæringsbetinget rakitt og potensielt redusere risikoen for luftveisinfeksjoner.11
  • Eldre over 75 år: For potensielt å senke den generelle dødelighetsrisikoen.12
  • Gravide: For å redusere risikoen for svangerskapsforgiftning, for tidlig fødsel, og fosterdød.12
  • Personer med pre-diabetes: For potensielt å bremse progresjonen til fullverdig type 2 diabetes.12

Når man legger sammen alle barn, all ungdom, alle eldre over 75 år, alle gravide og den sterkt voksende gruppen med pre-diabetikere, snakker man ikke lenger om små, neglisjerbare nisjegrupper. Man snakker om millioner av mennesker. Retningslinjene som brukes for å argumentere mot D-vitamin, er i realiteten et tungtveiende faglig mandat for å gi tilskudd til en enorm del av samfunnet uten å kaste bort penger på blodprøver først.

Det gjøres forsøk på å diskreditere denne anbefalingen ved å vise til bloggposter fra epidemiologer som mener evidensen bak de empiriske anbefalingene er for svak.1 Dette er en farlig akademisk lek med folkehelsen. Å la være å gi et ekstremt billig, bredt dokumentert trygt og essensielt næringsstoff til sårbare grupper, bare fordi man venter på hypotetiske «perfekte» data som tilfredsstiller de mest rigide statistikerne, er et svik mot den kliniske medisinen. D-vitamin koster noen få kroner. Mangel på handling koster livskvalitet.

Geografi er biologi: Den norske virkeligheten ignorert

Det kanskje mest provoserende med den evidensbaserte arrogansen er den totale mangelen på geografisk og demografisk forankring. Norge er ikke en abstrakt statistisk modell i en internasjonal metaanalyse; det er en landmasse som strekker seg fra 57 til 71 grader nord, langt unna ekvator.1

Fra september til april står solen så lavt på den norske himmelen at UV-B-strålene filtreres bort og absorberes i atmosfæren før de når huden. Endogen (kroppsegen) kutansyntese av kolekalsiferol (vitamin D3) er dermed fysisk umulig i disse åtte månedene.1 Geografi dikterer biologi.

Legen i debatten trekker frem tall som burde få enhver helsebyråkrat til å sperre opp øynene: HUNT-studien fra Trøndelag viste at 64 prosent av voksne hadde nivåer under 50 nmol/L om vinteren. I Tromsø hadde hele 60 prosent av ungdommene dokumentert mangel.1 Disse tallene representerer ikke abstrakte «referanseverdier» som kan bortforklares med epistemisk ydmykhet. De representerer reelle kropper som fratas fundamentale biokjemiske byggeklosser for muskel-, skjelett- og nevrologisk funksjon.

Enda mørkere blir bildet når man ser på minoritetsbefolkningen. Forskning på innvandrerkvinner i Norden viser skremmende tall. Pakistanske kvinner i Oslo har en median på 21 nmol/L. Somaliske gravide i Stockholm har en median på svimlende lave 11 nmol/L, og en tredjedel av disse kvinnene ligger under 10 nmol/L.1 Dette er nivåer hvor risikoen for alvorlig patologi, som osteomalasi (beinvevsoppmykning) hos mor og rakitt (engelsk syke) hos spedbarn, er overhengende og akutt.

Når sjelløse statistikere skriker høyt om at D-vitamin er en bløff fordi store – ofte hvite, vestlige, sol-eksponerte og velernærte – populasjoner i studier som VITAL ikke hadde noen påvisbar effekt av tilskudd, utfører de et retorisk overgrep mot disse marginaliserte menneskene. I analysen til bloggeren eksisterer ikke den somaliske moren med 11 nmol/L.1 Hun ødelegger narrativet.

Dette handler ikke lenger om vitenskapelig etterrettelighet. Det handler om en systemblind arroganse, der aktører uten medisinsk ansvar, trygt plassert bak en laptop, nekter å anerkjenne den kliniske virkeligheten leger og barnevernspedagoger møter hver eneste dag. Det krever en helt spesiell form for kognitiv dissonans å påstå at en ungdom i mørketiden eller en innvandrerkvinne med et serumnivå som knapt kan måles, ikke trenger et tilskudd bare fordi en utvannet metaanalyse på friske voksne mangler statistisk signifikans.

Funksjonell medisin og søken etter det optimale

Mens den konvensjonelle medisinen krangler om hvorvidt man skal definere mangel ved 30 nmol/L eller 50 nmol/L, opererer funksjonell medisin med et langt mer progressivt og biologisk logisk rammeverk. Det er en fundamental forskjell på å ha akkurat nok av et stoff til å unngå akutte skjelettsykdommer som rakitt (ren overlevelse), og å ha nok til å støtte et komplekst, moderne immunforsvar, dempe inflammasjon og opprettholde optimal nevrologisk funksjon.

De fleste konvensjonelle retningslinjer er ekstremt sentrert rundt skjeletthelse.5 De anser gjerne nivåer på 50 nmol/L (20 ng/mL) som «tilstrekkelige» eller «normale».16 Men «normal» i en syk, innesittende og overvektig befolkning er overhodet ikke det samme som «optimal». Forskere og klinikere innen funksjonell medisin og ortomolekylær psykiatri viser til at de optimale nivåene for generell helse – inkludert immunmodulering, forebygging av autoimmune sykdommer, kardiovaskulær helse og kognitiv funksjon – ligger betydelig høyere, typisk mellom 100 og 150 nmol/L (40 til 60 ng/mL).17

Den ferske forskningen fra 2024 og 2025 støtter dette perspektivet. Eksempelvis har 48 ledende vitamin D-forskere signert et opprop som understreker at 40-60 ng/mL representerer det evolusjonære nivået for mennesker – estimert ut fra nivåene til våre forfedre som levde og jaktet utendørs i Afrika.22 Dette er også det nivået hvor produksjonen av biskjoldbruskkjertelhormon (PTH) er på sitt laveste (noe som indikerer optimal kalsiumbalanse), og det er det nivået ammende mødre må ha for å kunne overføre tilstrekkelig med D-vitamin til spedbarnet gjennom morsmelken uten å måtte gi barnet separate dråper.22

Å anbefale det gjeldende daglige referanseinntaket (DRI) på usle 600 IE, slik Endocrine Society foreslår for de få som «kanskje trenger det», er vitenskapelig bevist å være grovt utilstrekkelig for å bringe en gjennomsnittlig voksen person opp til disse optimale nivåene. Funksjonellmedisinske analyser understreker at doser på mellom 2000 og 6000 IE daglig ofte er helt nødvendig for å oppnå og opprettholde 40-70 ng/mL i blodet, og enda mer kan kreves for personer med høy kroppsvekt eller malabsorpsjon.5

Epigenetikk, telomerer og cellulær aldring

De som avfeier de extraskeletale (ikke-skjelettrelaterte) gevinstene av D-vitamin som «alternativt tull» eller «VitaePro-reklame», bør oppdatere seg på den nyeste og mest sofistikerte molekylærbiologiske forskningen. Høy-validitets studier i mindre skalaer fra 2024 og 2025 avslører dyptgripende genomiske og epigenetiske effekter som aldri fanges opp i grove spørreskjemabaserte RCT-er.

En nylig randomisert studie – faktisk en høyt kontrollert substudie av den mye omtalte VITAL-kohorten, publisert i det prestisjetunge The American Journal of Clinical Nutrition i 2024 – viste at D-vitamintilskudd direkte bidro til å bevare lengden på telomerene.25 Telomerene er de beskyttende hettene på enden av kromosomene våre, og forkortning av disse er en av de sikreste markørene for biologisk aldring, celledød og risiko for aldersrelaterte sykdommer som demens og kreft.

Resultatene var slående: Pasientene som fikk 2000 IE D-vitamin daglig, mistet signifikant færre basepar i telomerene sine over fire år sammenlignet med placebogruppen. Beskyttelsen tilsvarte opptil tre års bevart biologisk alder.26 Dette er ikke anekdotisk synsing. Det er hard, målbar epigenetikk. D-vitaminet fungerer som et nevrosteroidhormon som regulerer over 3 % av det menneskelige genomet, og påvirker tusenvis av transkripsjonsfaktorer som styrer alt fra immunrespons til cellulær metabolisme.8

Det nylig identifiserte genet SDR42E1 har for eksempel vist seg å være en helt avgjørende bryter for hvordan kroppen, og spesifikt kreftceller, absorberer og metaboliserer D-vitamin. Forskning fra 2025 viser at manipulering av dette genet, og dermed D-vitaminets signalveier, åpner for radikalt nye presisjonsmedisinske kreftbehandlinger.29 Når de evidensbaserte puristene glatter over disse ekstremt viktige biologiske nyansene fordi den marginale effektstørrelsen drukner i massive, heterogene populasjoner, kaster de bokstavelig talt ut den vitenskapelige fremtiden med badevannet.

Depresjon, utmattelse og hjernens plastisitet

I debatten avviser bloggeren hånlig at D-vitamin har noen som helst reell effekt mot diffuse symptomer som tretthet, muskelsmerter og nedstemthet i mørketiden. Evidensen for dette kalles «ekstremt svak» og reduseres til cherry-picking.1 Igjen feiler EBM-leiren i å fange opp de nyanserte, målrettede og velkontrollerte studiene som ser på biokjemiske mekanismer fremfor kun subjektive spørreskjemaer i friske populasjoner.

Metaanalyser og kliniske forsøk fra 2024 og 2025 viser at D-vitamintilskudd har en betydelig effekt på depressive symptomer, spesielt hos dem med påvist mangel. Og mekanismen bak dette er ikke lenger et mysterium: D-vitamin oppregulerer uttrykket av Brain-Derived Neurotrophic Factor (BDNF) i hjernen.31 BDNF er et protein som er helt avgjørende for nevroplastisitet, overlevelse av nevroner og regulering av humør. Dyrestudier og kliniske data viser at tilskudd på minst 2000 IE per dag øker BDNF-nivåene i serum med rundt 7 % og reduserer depresjonsscorer (som Beck Depression Inventory) signifikant.31

Videre har dobbeltblinde, placebokontrollerte RCT-er med høy validitet vist at en terapeutisk høydose D-vitamin ga en kraftig og signifikant reduksjon i fatigue (alvorlig utmattelse) hos ellers friske personer som i utgangspunktet hadde dokumentert mangel (under 20 ng/mL).32

At bloggeren i debatten trekker frem sin egen anekdotiske erfaring – at han «aldri har merket noe som helst» av å ta D-vitamintilskudd, selv om han har fått påvist lave nivåer 1 – er nøyaktig den typen personlig, uvitenskapelig synsing han ellers anklager alternativbehandlere for å drive med. Sannheten er at den biokjemiske og kliniske responsen på vitamin D er ekstremt variabel og avhengig av en rekke kofaktorer, noe som bringer oss til kjernen av funksjonell medisin: genetikken.

VDR-polymorfismer: Bio-individualitetens triumf

Hovedgrunnen til at én person (som bloggeren) kanskje ikke merker noen forskjell av tilskudd, mens en annen opplever å få livet i gave på ny, ligger gjemt i genetikken. Dette er et konsept funksjonell medisin tar på dypeste alvor, men som den rigide byråkrati-medisinen og EBM-statistikken sliter med å integrere i sine universelle retningslinjer.33

Vitamin D utøver sine biologiske effekter ved å binde seg til Vitamin D-reseptoren (VDR) inne i cellekjernen. Nyere forskning viser krystallklart at genetiske variasjoner (polymorfismer) i VDR-genet – som er kjent under betegnelser som FokI, BsmI, TaqI og ApaI – fundamentalt endrer hvordan kroppen responderer på det sirkulerende D-vitaminet.35

En person kan ha «tilstrekkelige» nivåer av D-vitamin i blodet (for eksempel 50 nmol/L), men dersom de har en bestemt mutasjon i VDR-genet, fungerer reseptoren sub-optimalt.33 De har en genetisk betinget resistens og trenger vesentlig høyere blodnivåer – kanskje opp mot 100 nmol/L eller mer – for å oppnå den nøyaktig samme intracellulære, genregulerende effekten som en person uten mutasjonen oppnår ved 50 nmol/L.

Studier fra 2024 og 2025 knytter slike VDR-polymorfismer direkte til økt risiko for alt fra type 2 diabetes og essensiell hypertensjon, til alvorlighetsgraden av autoimmune tilstander som psoriasisartritt.35 Dette konseptet – bio-individualitet – ødelegger hele premisset for at universelle «one-size-fits-all»-studier kan gi den fulle og hele sannheten.

Å etterlyse en perfekt, universell dose-respons-kurve for folkehelsen i en ekstremt genetisk mangfoldig populasjon, slik EBM-forkjemperne gjør, er derfor en biologisk umulighet. Det er vitenskapelig latskap å forkaste et næringsstoff bare fordi man nekter å anerkjenne at genetikken avgjør hvem som responderer på det.

Luftveisinfeksjoner og den statistiske trylle-akten

Et av de mest sentrale stridstemaene i debatten omhandlet vitamin D sin evne til å forhindre akutte luftveisinfeksjoner (ARI). Legen trakk med rette frem den anerkjente metaanalysen publisert i BMJ (2017) av Adrian Martineau og kolleger, som inkluderte data fra 11 000 deltakere. Resultatene her var formidable: For pasienter med alvorlig mangel (under 25 nmol/L) ga daglig eller ukentlig tilskudd en 70 % reduksjon i infeksjonsrisikoen.1 Antall som måtte behandles for å forhindre én infeksjon (Number Needed to Treat – NNT) var utrolige 4.1 Dette gjør det til en av de mest potente forebyggende intervensjonene i moderne medisin.

Bloggeren gikk til frontalangrep på dette ved å vise til at den samme forskergruppen oppdaterte metaanalysen sin i The Lancet Diabetes & Endocrinology, først i 2021 og nylig i 2025.1 Bloggeren pekte på at den statistiske signifikansen for reduksjon av luftveisinfeksjoner i den generelle befolkningen krympet og til slutt forsvant i 2025-oppdateringen.1 «Poff! Borte,» skrev han triumferende.1

Men la oss se på hva disse studiene faktisk sier, og ikke hva statistikk-rytterne ønsker at de skal si. I oppdateringene ble det inkludert stadig flere og nyere studier. Mange av disse nye studiene hadde deltakere som allerede var vitamin D-replete (de hadde tilstrekkelige nivåer ved oppstart) og som i tillegg fikk massive, sjeldne bolusdoser i stedet for daglig vedlikehold.1

Når man oversvømmer en metaanalyse med friske, velernærte mennesker, vil den totale snitteffekten naturligvis utvannes. Det er grunnleggende epidemiologi. Hvis du gir hostesaft til 10 000 mennesker hvorav bare 1000 hoster, vil «snitteffekten» på hoste se neglisjerbar ut.

Men selv i de massive oppdateringene fra Jolliffe og Martineau (2021 og 2025) er funnene for de som faktisk har mangel krystallklare og ubestridelige. Subgruppeanalysene viser fremdeles at den beskyttende effekten mot luftveisinfeksjoner er desidert sterkest og svært uttalt hos individer med et utgangsnivå under 25 nmol/L (aOR 0.30) som får daglige doser.43 D-vitamin gir altså fremdeles en enorm, livsviktig beskyttelse for de som lider av dyp mangel.

Når bloggeren avfeier legens råd ved å påstå at effekten er «poff, borte», begår han den groveste uretten en helseformidler kan gjøre: Han sletter de mest utsatte fra regnestykket. I et land hvor store andeler av befolkningen har knusende lave nivåer om vinteren 1, er ikke D-vitamintilskudd et kontroversielt debatt-tema. Det er en akutt nødvendighet. At man bevisst ignorerer den ekstreme nytten tilskuddet har for dem under 25 nmol/L for å vinne en diskusjon på Facebook, vitner om en bekymringsfull arroganse og en fatal mangel på klinisk forståelse.

Hersketeknikker, Mensa og det intellektuelle hykleriet

Debatten om biokjemi avsporet raskt til et klassisk sosialt medie-sirkus av personangrep, og det er her dynamikken i EBM-miljøet virkelig blottlegges. Det oppsto en intens metadiskusjon da en utenforstående aktør; forfatteren av denne artikkelen; valgte å forsvare legen.1

Denne aktøren, som med sardonisk penn signerte som «krystallhealer og selvutnevnt spesialist på ernæring. Og leder for Poetic Genius Society«, berømmet legen for å ha trukket frem bloggerens Mensa-medlemskap. I innlegget ble det å liste opp Mensa på CV-en beskrevet som en hersketeknikk, «like effektivt som å kjøpe en BMV som penisforlenger».1

Bloggeren slo knallhardt tilbake, og responsen hans krever en objektiv analyse. Han påpekte at han aldri hadde nevnt Mensa-medlemskap eller egen IQ noe sted i diskusjonen om vitamin D. Det hadde aldri vært brukt som et argument fra hans side. Det var legen som hadde gravd frem denne informasjonen fra en online-CV for å bruke det som ammunisjon når de saklige argumentene angivelig tok slutt.1

Bloggeren rettet deretter en anklage om hykleri mot den uavhengige aktøren: Hvordan kan man kritisere en blogger for å «fronte» sin IQ (noe han altså ikke gjorde), samtidig som man heier på en lege som i samme åndedrag bokstavelig talt fronter sin egen IQ («Min IQ er 142. 145 så er man geni») for å heve seg over motstanderen?.1 «Kan du please være litt mindre hyklerisk?» spurte bloggeren oppgitt.1

Når man dissekerer denne spesifikke ordvekslingen, er det umulig å ikke gi bloggeren rett i debattlogikken. Hvis målet med debatten er vitenskapelig etterrettelighet og pasientsikkerhet, begikk legen en grov logisk feilslutning (et ad hominem-angrep kombinert med en red herring) ved å trekke inn motstanderens irrelevante foreningsmedlemskap for å latterliggjøre ham. At legen deretter valgte å bruke sin egen IQ-score som et skjold mot kritikk, er selve definisjonen på den intellektuelle elitisme og arroganse som kritikerne opprinnelig anklaget bloggeren for å inneha.1

Å klappe frem et slikt retorisk selvmål og kalle det en seier over hersketeknikker, er å la stammementalitet trumfe sannhet. IQ-tester, enten de tas hos Mensa eller Poetic Genius Society (som sikter seg inn mot det 99,5. persentil av befolkningen) 45, måler utelukkende evnen til å gjenkjenne logiske og matematiske mønstre på standardiserte tester.1 En score på 142 eller 160 måler ikke klinisk skjønn. Det måler ikke empati. Og det måler definitivt ikke evnen til å omsette komplekse genetiske, miljømessige og biokjemiske data til praktisk omsorg for en utslitt pasient.1

I den vitenskapelige debatten om folkehelse har funksjonellmedisinen og legen det faglige overtaket. Men i debattetikkens og logikkens arena, var angrepet på bloggerens CV et billig og irrelevant sleivspark som bare tjente til å avspore en livsviktig diskusjon. En sann systemkritikk må tørre å rette skytset mot egne rekker når de benytter seg av de samme skitne triksene de hevder å bekjempe.

Samtidig så må jeg få forsvare både Mozzie og meg selv … litt. Jeg har vært medlem av Mensa siden mai 1993. Jeg var også medlem av Human-etisk forbund i en rekke år, bl.a. slik at mine barn kunne få fine seremonier uten å bli med i et kirkesamfunn. 

Jeg har vært i så mange diskusjoner med “fakta-gjengen”. De som søker å slå ihjel andre med velpolert retorikk og krav om å passe inn i deres verdensbilde. Så … jeg skjønner

Konklusjon: Den kliniske visdommens seier over den statistiske reduksjonismen

Obduksjonen av denne bitre debatten illustrerer en dyp og eksistensiell krise i hvordan det moderne samfunnet evaluerer helse og sykdom.

På den ene siden har vi et rigid, konvensjonelt evidens-paradigme som forlanger at komplekse, essensielle næringsstoffer skal oppføre seg nøyaktig som syntetiske, patenterte legemidler i gigantiske, metodologisk feildesignede RCT-er. Når næringsstoffene ikke produserer de overtydelige resultatene som forventes – fordi man drukner de syke i et hav av friske mennesker – erklærer de statistiske byråkratene og EBM-bloggerne at næringsstoffet er oppskrytt.1 Løsningen deres er at helsepersonell skal «holde kjeft», og at friske mennesker som kjenner på utmattelse og gjentatte infeksjoner i et solfattig land bare skal akseptere mørket.1

På den andre siden står den kliniske virkeligheten, støttet av den moderne, høy-valide funksjonellmedisinske forskningen. Denne grenen av vitenskapen forstår at geografi og biologi er uomtvistelig bundet sammen. Den forstår at det å overleve en åtte måneder lang, bekmørk norsk vinter skaper en epidemi av suboptimal skjelett-, immun- og nevrohelse.1 Den forstår at genetiske VDR-polymorfismer og ulikheter i leverens og tarmens metabolisme gjør at behovet for D-vitamin varierer radikalt fra individ til individ.33 Den anerkjenner at et optimalt serumnivå på 40-60 ng/mL ikke bare forhindrer brudd, men bidrar til å bevare kromosomenes telomerer, oppregulerer det nevroplastiske proteinet BDNF, og demper farlig systemisk inflammasjon.7

Når leger trygler befolkningen om å ta et billig og ufarlig tilskudd av D-vitamin, er det ikke et spekulativt forsøk på «biohacking» eller å fremme uvitenskapelige mirakelkurer.1 Det er et desperat, faglig fundert rop om å drive grunnleggende fysiologisk vedlikehold i et land blottet for sollys.

Bloggeren anklager legen for å jage engasjement og likes. Det er fullt mulig. Men analysen viser at når legen jakter på engasjement, gjør han det for å formidle et livsviktig, forebyggende budskap til grupper som faller utenfor EBM-forskernes komfortable normalfordelingskurver. Bloggeren, derimot, jakter på å ha rett i en abstrakt teoretisk modell som overhodet ikke fungerer for enkeltindivider i den virkelige verden. Han gjemmer seg bak store tall og utvannet metaanalytisk signifikans for å slippe å forholde seg til det ubehagelige ansvaret for pasienten.

«Epistemisk ydmykhet» bør absolutt gå begge veier. Det innebærer å anerkjenne forskningens og de medisinske testenes iboende begrensninger. Men det innebærer også å forstå at fravær av bevis i en feildesignet studie aldri må forveksles med bevis for fravær av biologisk effekt. Det er på høy tid at helsedebatten slutter å lytte til aktører som reduserer den ufattelig komplekse menneskekroppen til støy i et regneark, og i stedet begynner å lytte til de som faktisk forsøker å helbrede den.

Solen forsvinner ubønnhørlig hver eneste vinter her i nord. Menneskene dukker opp på venterommene med verkende muskler, tunge sinn, brutt immunitet og mangel på overskudd. D-vitaminet forblir en essensiell, kritisk del av løsningen. Og uansett hvor mange sarkastiske avsnitt og utvannede metaanalyser man publiserer på en blogg for å diskreditere det, vil biokjemien alltid vinne til slutt.

Kilder … 

  1. Krangel mellom Dr Mozzie og Tjomlid – fra Facebook (https://www.facebook.com/doktormozzie/posts/pfbid02hPD8YxH3knAv3dCk5AXAqVVXntuExLp4JMhRym6xqHEgSkpjFPbFbLieL61hXLs2l , https://www.facebook.com/doktormozzie/posts/pfbid02f8vRRwEpNUGGQKbvACa4gKobyEdyHtu9jUmxxnRYKo7GunsYmzrE8XXqTsVsuSRbl , https://www.facebook.com/haakon.ueland/posts/pfbid0yodc2Qadf9MxNhAX5UQm7F2cg5ugbswuVW1TrP4oMvqXR4HnmcdFtQE9wcupURQ9l og bloggen til Tjomlid: https://tjomlid.com/bor-du-ta-tilskudd-av-vitamin-d/ )
  2. Gunnar Tjomlid – Wikipedia, accessed on April 6, 2026, https://en.wikipedia.org/wiki/Gunnar_Tjomlid
  3. Vitamin D for Disease Prevention: ES 2024 Guideline Summary – Medscape Reference, accessed on April 6, 2026, https://reference.medscape.com/cc2/p10/guideline-essentials-2024-endocrine-society-recommendations-2024a1000ivm
  4. Vitamin D for the Prevention of Disease Guideline Resources – Endocrine Society, accessed on April 6, 2026, https://www.endocrine.org/clinical-practice-guidelines/vitamin-d-for-prevention-of-disease
  5. Vitamin D: Evidence-Based Health Benefits and Recommendations for Population Guidelines – MDPI, accessed on April 6, 2026, https://www.mdpi.com/2072-6643/17/2/277
  6. Enhancing the Design of Nutrient Clinical Trials for Disease Prevention—A Focus on Vitamin D: A Systematic Review – Oxford Academic, accessed on April 6, 2026, https://academic.oup.com/nutritionreviews/article/83/7/e1740/8006544?rss=1
  7. Vitamin D: Evidence-Based Health Benefits and Recommendations for Population Guidelines – PMC, accessed on April 6, 2026, https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11767646/
  8. Consensus Statement on Vitamin D Status Assessment and Supplementation: Whys, Whens, and Hows | Endocrine Reviews | Oxford Academic, accessed on April 6, 2026, https://academic.oup.com/edrv/article/45/5/625/7659127
  9. RCTs: The Foundational Flaw of Modern Medicine? – GrassrootsHealth, accessed on April 6, 2026, https://www.grassrootshealth.net/rcts-the-foundational-flaw-of-modern-medicine/
  10. Top Vitamin D Papers Published in 2025: Moving towards using observational studies as the basis for vitamin D recommendations – GrassrootsHealth, accessed on April 6, 2026, https://www.grassrootshealth.net/top-vitamin-d-papers-published-in-2025-moving-towards-using-observational-studies-as-the-basis-for-vitamin-d-recommendations/
  11. Vitamin D for the Prevention of Disease: An Endocrine Society Clinical Practice Guideline, accessed on April 6, 2026, https://www.sochob.cl/web1/wp-content/uploads/2024/06/Vitamin-D-for-the-Prevention-of-Disease-An-Endocrine-Society-Clinical-Practice-Guideline.pdf
  12. Endocrine Society Guideline recommends healthy adults under the age of 75 take the recommended daily allowance of vitamin D, accessed on April 6, 2026, https://www.endocrine.org/news-and-advocacy/news-room/2024/endocrine-society-recommends-healthy-adults-take-the-recommended-daily-allowance-of-vitamin-d
  13. Best of 2025: Vitamin D for Prevention of Disease | RheumNow, accessed on April 6, 2026, https://rheumnow.com/news/best-2025-vitamin-d-prevention-disease
  14. Our IV Therapy In Toronto Lounge Decipher The Types Of Vitamin D, accessed on April 6, 2026, https://torontofunctionalmedicine.com/the-iv-lounge/types-of-vitamin-d/
  15. Vitamin D supplementation to prevent acute respiratory tract infections: systematic review and meta-analysis of individual participant data | The BMJ, accessed on April 6, 2026, https://www.bmj.com/content/356/bmj.i6583/rapid-responses
  16. Normal Vitamin D Levels: What to Aim For – Doctronic, accessed on April 6, 2026, https://www.doctronic.ai/blog/normal-vitamin-d-levels/
  17. Vitamin D supplementation: Pearls for practicing clinicians, accessed on April 6, 2026, https://www.ccjm.org/content/89/3/154
  18. Scientists’ Call to D*action for Public Health – GrassrootsHealth, accessed on April 6, 2026, https://www.grassrootshealth.net/project/our-scientists-2/
  19. The Importance of Achieving Optimal Levels of Vitamin D for Overall Health, accessed on April 6, 2026, https://forumhealth.com/blog/the-importance-of-achieving-optimal-levels-of-vitamin-d-for-overall-health/
  20. Can Vitamin D3 Support Immune and Autonomic Function in Long COVID and ME/CFS? | RTHM, accessed on April 6, 2026, https://www.rthm.com/resources/blogs/vitamin-d-supplement-guide
  21. Is Vitamin D the Key to Boosting Your Immune System? | Integrative Medicine of Arizona, accessed on April 6, 2026, https://integrativemedicineaz.com/is-vitamin-d-the-key-to-boosting-your-immune-system/
  22. Scientists’ Call to D*action for Public Health (2024) – GrassrootsHealth, accessed on April 6, 2026, https://www.grassrootshealth.net/scientists-call-daction-public-health-2024/
  23. Summary of «Vitamin D: Evidence-Based Health Benefits and Recommendations for Population Guidelines» – GrassrootsHealth, accessed on April 6, 2026, https://www.grassrootshealth.net/summary-vitamin-d-evidence-based-health-benefits-recommendations-population-guidelines/
  24. Vitamin D Insights: Why Observational Evidence Outperforms Clinical Trials — Dr. Grant, Oct 2025 – GrassrootsHealth, accessed on April 6, 2026, https://www.grassrootshealth.net/blog/vitamin-d-insights-why-observational-evidence-outperforms-clinical-trials-dr-grant-oct-2025/
  25. Vitamin D supplements show signs of protection against biological aging – ScienceDaily, accessed on April 6, 2026, https://www.sciencedaily.com/releases/2025/05/250521161101.htm
  26. Vitamin D supplements may slow cellular aging – nhlbi – NIH, accessed on April 6, 2026, https://www.nhlbi.nih.gov/news/2025/vitamin-d-supplements-may-slow-cellular-aging
  27. Vitamin D-regulated Gene Expression Profiles: Species-specificity and Cell-specific Effects on Metabolism and Immunity – Oxford Academic, accessed on April 6, 2026, https://academic.oup.com/endo/article/162/2/bqaa218/6010291
  28. Nutri-Epigenetic Regulation of Vitamin D—Impact on Metabolism and Biological Functions: Narrative Review – PMC, accessed on April 6, 2026, https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12299634/
  29. CRISPR uncovers gene that supercharges vitamin D—and stops tumors in their tracks, accessed on April 6, 2026, https://www.sciencedaily.com/releases/2025/07/250718031208.htm
  30. Gene essential for vitamin D absorption could help unlock treatments for cancer and autoimmune diseases – Frontiers, accessed on April 6, 2026, https://www.frontiersin.org/news/2025/07/18/frontiers-endocrinology-key-gene-vitamin-d-metabolism-cancer-immune-disorders
  31. Impact of Vitamin D Status and Supplementation on Brain-Derived Neurotrophic Factor and Mood–Cognitive Outcomes: A Structured Narrative Review – MDPI, accessed on April 6, 2026, https://www.mdpi.com/2072-6643/17/16/2655
  32. Effect of vitamin D3 on self-perceived fatigue – PMC – NIH, accessed on April 6, 2026, https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC5207540/
  33. Genetic Variants Influencing Individual Vitamin D Status – PMC, accessed on April 6, 2026, https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12389392/
  34. Vitamin D and Bioindividuality: Why Testing is Critical | Psychiatry Redefined, accessed on April 6, 2026, https://www.psychiatryredefined.org/vitamin-d-and-bioindividuality-why-testing-is-critical/
  35. Association between vitamin D receptor gene polymorphism and essential hypertension: An updated systematic review, meta-analysis, and meta-regression – PMC, accessed on April 6, 2026, https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC11666036/
  36. The relationship between vitamin D receptor (VDR) genomic polymorphisms, disease activity, and functional ability in patients with psoriatic arthritis – PubMed, accessed on April 6, 2026, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/40908383/
  37. Vitamin D Receptor Gene Polymorphisms in Type 1, Type 2, and Gestational Diabetes Mellitus: A Comprehensive Meta-Analysis and Meta-Regression of 154 Studies | medRxiv, accessed on April 6, 2026, https://www.medrxiv.org/content/10.1101/2025.02.20.25322588v1.full-text
  38. High IQ society – Wikipedia, the free encyclopedia, accessed on April 6, 2026, http://taggedwiki.zubiaga.org/new_content/9a659b099b6eb3f9dad47d76faea59f1
  39. Vitamin D Status, Vitamin D Receptor Polymorphisms, and Risk of Type 2 Diabetes: A Prospective Cohort Study – PubMed, accessed on April 6, 2026, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38571313/
  40. Vitamin D supplementation to prevent acute respiratory tract infections: systematic review and meta-analysis of individual participant data | The BMJ, accessed on April 6, 2026, https://www.bmj.com/content/356/bmj.i6583
  41. Vitamin D supplementation to prevent acute respiratory infections: systematic review and meta-analysis of stratified aggregate data, accessed on April 6, 2026, https://pure.psu.edu/en/publications/vitamin-d-supplementation-to-prevent-acute-respiratory-infections-3
  42. Vitamin D supplementation to prevent acute respiratory infections: systematic review and meta-analysis of stratified aggregate data – PubMed, accessed on April 6, 2026, https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39993397/
  43. Vitamin D supplementation to prevent acute respiratory infections: individual participant data meta-analysis – NCBI, accessed on April 6, 2026, https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK536320/
  44. Gunnar Roland Tjomlid – Norway, Thin AS & Qualia AS | about.me, accessed on April 6, 2026, https://about.me/civix
  45. Meet our members – Mensa International, accessed on April 6, 2026, https://www.mensa.org/meet-our-members/
  46. Join the Poetic Genius Society – Berlin, accessed on April 6, 2026, https://poeticgenius.com/
  47. New Vitamin D Guidelines: Who Really Needs Supplements? | University of Utah Health, accessed on April 6, 2026, https://healthcare.utah.edu/the-scope/health-library/all/2024/12/new-vitamin-d-guidelines-who-really-needs-supplements

Legg igjen en kommentar