Et tilsynelatende regnskapsmirakel: Forskyvning fremfor forsvinning
De borgerlige flertallspartiene i Fredrikstad reduserte sosialhjelpssatsene med fem prosent for å spare ti millioner kroner på det kommunale budsjettet. Årets første tertialrapport viser isolert sett et utgiftsfall på seks millioner. I Fredrikstad Blad leser vi at NAV-leder Rikke Laursen Haagensen uttaler seg positivt og er godt fornøyd med resultatet. Matematikken går tilsynelatende opp på rådhuset. Haagensen har nådd sin KPI, og det er mulig at hun opplever å økt NAV sin ROI, men hva med total VOI? For i virkeligheten er dette resultatet et luftslott, en illusjon.
Kostnader knyttet til menneskelig overlevelse forsvinner ikke ved politiske vedtak. De forskyves. Antallet husstander i Fredrikstad som er avhengige av sosialhjelp har ikke sunket; tvert imot har 15 flere husstander måttet søke hjelp hittil i år, noe som bringer totalen opp i 2241. Forklaringen på den bokførte innsparingen er todelt. For det første har man kuttet i en allerede marginal ytelse. For det andre opplyser NAV at de har lykkes med å flytte mottakere over på statlige ordninger som arbeidsavklaringspenger og ulike lønnstilskudd. Ansvaret for utgiften har ikke forlatt samfunnsøkonomien; regningen er utelukkende sendt videre til staten.
Veldedighet som kommunal salderingspost
Når det offentlige sikkerhetsnettet rakner, fanges restene opp av den tredje sektor. Behovet for basal ernæring opphører ikke selv om kommunen vedtar at fem prosent av livsoppholdet ikke lenger skal dekkes. Frivilligsentralen og organisasjoner som Kiwanis driver nå faste matutdelinger på Lisleby og Sellebakk hver fjortende dag for å dekke gapet. Parallelt melder Frelsesarmeen om et kontinuerlig og høyt trykk på sine matkøer. Internt i NAV-systemet påpekes det grelle paradokset: Det burde ikke være nødvendig for noen å stå i matkø når stat og kommune gjennom lovverket er forpliktet til å sikre et forsvarlig livsopphold. Likevel erkjenner systemets egne veiledere at klientene ofte ikke har noe annet valg for å overleve. Velferdsstaten abdiserer bevisst, og overlater fattigdomsbekjempelsen til frivillig veldedighet, i de tilfellene hvor Gatesosionomene til Kirkens Bymisjon ikke kan rydde opp i tjenestens feilskjær.
Dyrtidens helseregning og samfunnskontraktens kollaps
Et slikt sulteregime får ytterligere slagside i en tid preget av kraftig prisvekst. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) dokumenterer i sine dyrtidsrapporter at økonomisk knapphet tvinger frem kortsiktige valg der sunn og næringsrik mat systematisk nedprioriteres til fordel for billige, ultraprosesserte alternativer. Dette medfører en umiddelbar besparelse på det kommunale budsjettet, men regningen dukker uunngåelig opp igjen i form av økt belastning på fastleger, psykiatri og somatiske helsetjenester. Kognitiv kapasitet og mental helse forvitrer under et slikt konstant økonomisk stress. For individene ytterst på randen brister tilliten til storsamfunnet totalt. Uten legitime utveier søker marginaliserte individer ofte overlevelse og selvmedisinering i rus og kriminalitet, noe som påfører samfunnet massive merkostnader som overgår alle tenkelige innsparinger i NAV.
Den klassebaserte insentivlogikken
Klasseforskjellene i den politiske insentivlogikken er påfallende. Høyresiden i Fredrikstad har tidligere latt seg inspirere av politiske meningsfeller i Drammen grunnet demografiske likheter. I Drammen forsvares høye politiske godtgjørelser med at offentlig sektor må kunne konkurrere med privat sektor for å tiltrekke seg de skarpeste hodene. Dette prinsippet er institusjonalisert ved å binde politikernes egne inntekter direkte til landets mektigste: Beregningsgrunnlaget for politikerlønn i Drammen er i forskriften satt til nøyaktig 100 prosent av lønnen til en statsråd. Ordfører Kjell Arne Hermansen (H) hever 88 prosent av dette, noe som med dagens satser utgjør over 1,5 millioner kroner årlig. Møtegodtgjørelsen for ordinære representanter i formannskapet tilsvarer cirka 2600 kroner for ett enkelt møte.
Maktapparatets systematiske immunitet
Politikerne i Østfold fylkeskommune følger eksakt det samme regimet. Fylkesordfører Sindre Martinsen-Evjes (Ap) lønn er bundet til 75 prosent av statsrådslønn , tilsvarende 1,3 millioner kroner. For fylkestingsrepresentanter er møtegodtgjørelsen satt til svimlende 4162 kroner per møte. Dette beløpet for et par timers politisk arbeid overstiger den månedlige sosialhjelpssatsen for et barn under fem år i Fredrikstad kommune, som er på 3846 kroner. Den samme formen for immunitet praktiseres i byråkratiet, grelt demonstrert da kommunedirektøren i Fredrikstad nylig fratrådte sin stilling og innkasserte en etterlønn på 1,8 millioner kroner finansiert av fellesskapet.
Konklusjon
Logikken det lokale maktapparatet opererer etter, er stoisk i all sin kynisme. For at samfunnets ledere skal motiveres til innsats, kreves det inflasjonssikrede millionlønninger direkte forankret i regjeringens satser. For at samfunnets svakeste skal motiveres til å finne arbeid, kreves det derimot dypere fattigdom og et barbert sikkerhetsnett. Den påståtte innsparingen på ti millioner kroner i sosialbudsjettet er dermed ingen seier for skattebetalerne. Det er en kalkulert illusjon bygget på en systematisk forskyvning av regningen til staten, til frivilligheten og til morgendagens folkehelse.
Det finnes tre nivåer av usannhet: de små hvite løgnene, de store politiske løgnene, og statistikk som er ‘justert for å passe’. Enhver får vurdere hvor NAV sitt resultat ligger på dette spekteret.
Kilder
1. Mathjelp – Fredrikstad Sentrum frivilligsentral, https://fredrikstadsentrum.frivilligsentral.no/aktivitet?mathjelp&Id=14250
2. Matutdeling i Frelsesarmeen, https://frelsesarmeen.no/aktuelt/mathjelp-matutdeling-i-frelsesarmeen
3. Arbeid og velferd – NAV, https://arbeidogvelferd.nav.no/asset/issue/2024/arbeid_og_velferd-2024-1.pdf
4. Meld. St. 35 (2024–2025) – Regjeringen.no, https://www.regjeringen.no/contentassets/05759863fdbd440f92134980dff4c667/no/pdfs/stm202420250035000dddpdfs.pdf
5. Storbyutfordringer krever storbypolitikk – Drammen Høyre, https://hoyre.no/drammen/aktuelt/storbyutfordringer-krever-storbypolitikk/
6. Politikerlønn, ikke et gunstig innsparingstiltak – DRM24, https://www.drm24.no/politikk/politikerlonn-ikke-et-gunstig-innsparingstiltak/294886
7. Forskrift om folkevalgtes godtgjøring og velferdsgoder i Drammen kommune, https://www.drammen.kommune.no/politikk-samfunn/politikk/for-politikere/reglementer/forskrift-folkevalgtes-godtgjoring-velferdsgoder/
8. Forskrift om folkevalgtes godtgjøring og velferdsgoder legges ut på høring i samsvar med forvaltningsloven § 37 annet ledd. – Drammen kommune, https://www.drammen.kommune.no/globalassets/politikk-og-samfunn/kunngjoringer/dokumenter/2024/endring-av-forskrift-om-folkevalgtes-godtgjoring-og-velferdsgoder.pdf
9. Lønnshopp for stortingsrepresentantene – iNyheter, https://inyheter.no/06/06/2025/lonnshopp-for-stortingsrepresentantene/
10. Arbeidsgodtgjøring og frikjøp – Østfold fylkeskommune, https://ofk.no/politikk/reglement-og-godtgjoringer/forskrift-om-folkevalgtes-rett-til-godtgjoring-og-velferdsgoder-i-ostfold-fylkeskommune/arbeidsgodtgjoring-og-frikjop/
11. Hvorfor skal politikerne gi en kommunedirektør en etterlønn på 1,8 millioner? – Bøkebloggen, https://www.bokebloggen.no/2023/11/06/hvorfor-skal-politikerne-gi-en-kommunedirektor-en-etterlonn-pa-18-millioner/
12.