Rettighetsplakat for familien!



Slik skulle jeg ønske at møtet med barnevernet var. Det er ikke sånn – dessverre.

1. Du skal få tydelig informasjon som er tilpasset deg. Hvis du trenger tolk for å bli forstått eller for å forstå, så skal du få en utdannet, uavhengig tolk. Vi tar også høyde for andre potensielle sperrer for vår muntlige og skriftlige kommunikasjon, så som dysleksi, hørselshemning og annet.

2. Hvis vi skal hente inn informasjon, så spør vi deg først. Hvis du ønsker at vi skal hente inn informasjon fra andre enn fra de vi har tenkt på, så gjør vi det. Vi spør ikke flere enn vi må, heller ikke mer inngående enn nødvendig. Hvis vi ser at vi får for mye informasjon, f.eks. en hel legejournal, så sender vi den tilbake uten å lese den.

3. Vi snakker med barna, både på enerom og sammen med foreldrene, så lenge som de er modne nok til å snakke med oss. Hvis barnet ønsker det, vil det kunne ta med en tillitsperson i samtalene så lenge som saken tillater det.

4. Vi forteller barna og foreldrene hva som skjer og hva som kommer til å skje, så raskt som bare mulig. Hvis vi må overta omsorgen, så samarbeider vi, om mulig, med foreldrene for å gjøre overgangen så enkel som mulig.

5. Vi jobber for å få til et godt samarbeid mellom fosterforeldre og foreldre, med så hyppig samvær som situasjonen tillater. I tillegg anerkjenner vi betydningen av familie, og lar barna delta i så mange viktige livsbegivenheter (bryllup, dåp, begravelse eller fødselsdager) som mulig for at de skal beholde sin tilknytning.

6. Du får tilgang til hele journalen, med unntak av bl.a. interne saksforberedende dokumenter. Av hensyn til barnets og andre parters privatliv vil vi helst at du leser journalen her hos oss, men vi kan lage kopier ved behov.

7. Etter en omsorgsovertakelse blir barnet og foreldrene fulgt opp tett. Egne sorgteam, som ikke er tilknyttet barnevernet, er et tilbud alle foreldre får. Foreldrene får klar informasjon om hvilke tilbud som finnes, både fra tjenesten og fra eksterne tilbydere. Målet er at foreldrene skal myndiggjøres og, om mulig, gjøres i stand til å få tilbake omsorgen. Sammen lager vi en detaljert, kort- og langsiktig plan for hvilke endringer som må gjennomføres før tilbakeføring er en realistisk mulighet.

8. Vi innser at vi ikke har full oversikt over konsekvensene av alle diagnosene barn kan ha. Vi bruker derfor ekstern kompetanse så snart foreldrene eller vi mistenker at barnet har en diagnose som kan påvirke saken. Vi bruker også sakkyndige som er spesialister på sitt felt for å vurdere barnets situasjon.

9. Når vi jobber med en sak, så vurderer vi risikofaktorer. Dette er forhold i barnets liv som kan påvirke livet til barnet negativt. Samtidig så vet vi at statistikk ikke direkte kan overføres på enkeltindivider. Vi forsøker å se helheten ved at vi ser på hvordan risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer påvirker det unike barnet. Det betyr bl.a. at vi vet at fattigdom alene ikke er grunn til omsorgsovertakelse.

10. Vi tar opptak av møtene hvis du er enig, noe som gjør det lettere for oss å skrive nøyaktige referat.. Disse blir så skrevet inn av en ansatt hos oss, og du får kopi. Du er også i din fulle rett til å gjøre opptak ved møter. Vi setter pris på om du sier ifra hvis du tar opp, og at du vet at slike opptak ikke kan offentliggjøres. Vi setter også pris på om vi får utskrift av opptaket ditt.

11. Ved omsorgsovertakelse så deltar foreldrene i så stor grad som det mer mulig og ønskelig for å gi et godt tilbud. Barnets kulturelle, etniske og religiøse bakgrunn tas hensyn til. Hvis barnet har behov for institusjonsplassering, så lager vi samtidig en tidsramme for når barnet skal videre til fosterhjem eller annen plassering. I planen tar vi også høyde for at situasjonen kan endre seg raskere eller saktere enn vi så for oss. Barnet blir fulgt tett opp, slik at endringer kan utløse nødvendige tiltak.

12. Det hender at saksbehandlere byttes ut. Da arrangerer vi møter hvor alle de involverte deltar  for å sikre at viktig informasjon ikke blir borte i saksmapper.

Håkon Rian Ueland, 29.08.14.

Skrevet i samarbeid med medlemmer av Facebook-gruppen Spør en barnevernpedagog